NÅ ER DET ALVOR tar en helomvending

Dette innlegget er en melding til alle lyttere og fans av podcasten min, NÅ ER DET ALVOR. I løpet av de siste 18 månedene har jeg produsert 55 episoder av denne unike nisje-podcasten. Som du sikkert vet har jeg sagt opp jobben min for å gjøre dette på fulltid. Etter sommeren 2019 står jeg på bar bakke. Jeg skal leve av å podcaste, løpe, coache andre utøvere, arrangere treningsleire, kurs og ymse strø-jobber for å få endene til å møtes. Dette i seg selv er en ganske unik måte å leve livet på. Jeg tror ikke jeg vet om noen andre som podcaster og løper i fjellet for å brødfø seg selv. Men det er egentlig en digresjon fordi dette innlegget skal handle om hva, hvor og hvordan det neste året av livet mitt skal se ut. Siden alt jeg opplever stort sett blir en del av podcasten vil jeg involvere deg når jeg nå skal ta mitt neste store uortodokse valg.

Nedover i dette innlegget har jeg skissert opp to stk scenarioer. Via tjenesten Patreon skal jeg la de av dere som støtter meg og podcasten være med på å bestemme hvilken av disse to jeg skal gå for. Jeg oppretter en såkalt “poll” hvor du kan velge hva jeg burde gjøre. Du står også fritt til å komme med andre forslag.

Mål med helomvendingen

Før jeg presenterer de to scenarioene vil jeg gjøre det klinkende klart hva jeg vil ha ut av dette dette.

• Bli et bedre menneske
• Bli en bedre fjell/ultra-løper
• Inspirere andre til et skråblikk på livet
• Få noen heftige naturopplevelser
• Være så C02-nøytral som mulig
• Bli kjent med unike mennesker
• Produsere en kick ass podcast

Her er mine potensielle prosjekter og gjøremål i 2019/2020:

Scenario #1: Leie ut leiligheta og la livet ta meg dit det tar meg

Det høres kanskje utopisk og naivt ut, men om jeg leier ut leiligheta, aka Studio Disen, vil leien betale for huslånet mitt. Jeg har da tenkt til å leve et nomadeliv fra en ryggsekk med essensielle saker; mikrofon, laptop, løpesko osv.. Ikke bare vil dette bli spennende for meg, men det vil gi et ekstremt unikt innhold til podcasten. Couch surfing, tog/buss til obskure steder, fjell, Wwoof’ing, oppsøke og dokumentere løpekulturer er ting jeg kan tenke meg. Med inntekter fra Patreon, coaching av andre idrettsutøvere og utlån av leiligheta vil jeg potensielt kunne gjøre dette så lenge jeg lever sparsommelig. På denne måten vil jeg kunne la is og snø styre hvor jeg drar. Bar sti store deler av året, D-vitamin og fjell vil muligens gjøre at jeg presterer enda bedre i 2020-sesongen.

På den andre siden vil stresset det vil medføre å hele tiden være på reisefot eller bare bo et sted 2–4 uker om gangen vil muligens ta så mye på at det går ut over treninga. Dette vil da virke mot sin hensikt. Tenk litt på det.

Scenario #2: Bli i Oslo og utvide NEDA

Ikke gjøre noen store endringer. Fortsette å produsere podcasts og utvide NEDA á la Rich Roll, dvs ha studio et annet sted enn hjemme, ansette en assistent, gjøre live-streams og utvide konseptet. Dette er noe jeg kan gjøre når som helst. Kanskje det er noe jeg bør gjøre når jeg kommer hjem fra Scenario #1?

Andre tanker

Å stikke ut i den store verden er ikke bare bare. Man kan stikke til steder som på papiret er ideelle for løping, men det gir ingen verdi dersom man ikke har crewet/kompiser med seg. Treningsmiljøet i Oslo er rett og slett unikt, og det er idiotisk å stikke fra det og oppsøke bar sti et sted i syden og henge der alene. Om jeg skal dra et sted må det være et sted med andre løpere og folk jeg kan trene med som har samme verdier som meg. Å finne de riktige stedene å dra blir da kritisk. Jeg kan alltids komme tilbake til Oslo. Sky Blazers vil alltid eksistere, og med en reise som beskrevet i Scenario #1 vil utvide horisonten i det lange løp.

Livet handler om så mye mer enn å prestere i race — det er ikke derfor jeg løper.

Flyskam

Om jeg går for scenario #1 bør jeg ha en grov plan for hvor jeg skal dra og når jeg skal dra dit. En ting er sikkert, og det er at jeg ikke skal fly så mye. #Flyskam er en greie, og jeg har virkelig kjent på det helt siden begrepet ble en hashtag. I år har jeg allerede flydd til Tromsø et par ganger, Kanariøyene to ganger, Japan, og straks setter jeg meg på flyet til Portugal ifbm VM terrengultra. Dette henger ikke på greip. Skal jeg gjennomføre scenario #1 bør jeg også kombinere det med å bruke så mye kollektiv transport som mulig. Nå som jeg har ekstra mye tid trenger jeg ikke stresse med å nå min neste destinasjon. Om jeg bruker et døgn i en togkupé til Slovenia spiller ikke det noen rolle. Det kunne vært en bra mulighet til å vise mine podcast-lyttere hvor enkelt det er å ta seg rundt i Europa med kollektiv transport(?). Om jeg kjøper en interrail-billett kunne dere vært med på å bestemme hva min neste destinasjon blir. Hadde ikke det vært rått?

Oppsummert

Jeg har lenge gått og vurdert disse scenarioene, og jeg tror jeg heller mot scenario #1, for så å returnere til Oslo når jeg ikke orker den type livsstil lengre. Jeg leier ut leiligheta i ett år uansett, så finner jeg meg et billigere alternativ i et kollektiv eller hybel. Dette er allerede bestemt, så podcasten må klare seg uten Studio Disen en periode. Kanskje blir det Studio bunkers på Manglerud? Evt Studio fjøs i Pyrineene? Hva vil du høre om i podcasten og hva tror du vil gi et greit og spennende liv for programlederen?

Hva sier du? Er dette et prosjekt du har lyst til å følge? Er det en podcast du vil lytte til? Livet er for kort til å slå røtter på Disen i en alder av 30 når man hverken har Volvo, samboer, kids eller bikkje.

Skal jeg komme til deg?

Bor du et unikt sted med fete fjell? Har du et sjukt bra treningsmiljø der du bor? Arrangerer du et race du vil at jeg skal dokumentere? Send meg en melding, så kommer jeg muligens togende eller bussende til deg med løpesko og mikrofon.

Over og ut.